Frem Fra Glemselen Kapittel 9

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Hils til dem der hjemme, Tiggerpiken, Farvel Finnmark og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Klagesang ved graven 2:19
Rita og Helge
2. Jeg går i tusen tanker 2:52
Rita
3. Sommersol til siste stund 2:42
Helge
4. Hils til dem der hjemme 3:34
Rita og Helge
5. Spellemannsvise 3:02
Helge
6. Tiggerpiken 2:24
Rita
7. Farvel Finnmark 3:02
Rita og Helge
8. Bjørkens vise 5:03
Rita
9. Blind-Fredrik 2:47
Helge
10. Kom lytt til din moders formaning 2:53
Rita
11. Grensevakten 1905 3:20
Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Musikalsk ledelse: Ole Petter Berger
Produsent: Arve Sigvaldsen
Tekniker: Petter Hox
Studio: Talent Studio
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e   u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l  M u s i c  AS

P  Tal e n t  P r o d u k s j o n  AS  1980 
C  N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS  2002

Klagesang ved graven Visa åpner glad og optimistisk, men slutter tragisk som så mange av de populære skillingsvisene fra midten av forrige århundre. Den blir sunget til flere melodier. Den melodien vi har brukt her har jeg fått av Robert Levin. Jeg synes det er veldig hyggelig at en kulturkapasitet som Levin ville bidra til denne samlingen av gammel folkekultur.
Jeg går i tusen tanker Det finnes flere varianter av denne visa i danske skillingstrykk fra tidlig på 1800-tallet. Til Norge kom den antagelig rundt 1860. Dette skulle imidlertid være den mest kjente melodien.
Sommersol til siste stund Originaltittel på denne kjente sangen er ”Silver Threads Among The Gold” som er komponert av den amerikanske sanger og komponist Hart Pease Danks i 1873. Erich Anthon Erichsen, født i Vejle i Danmark i 1870, skrev den teksten som ligger til grunn for vår innspilling fra like før århundreskiftet. Flere av hans fortellinger, som ”Jul på Birkelund”, ”Lykkelige mennesker” og ”Pastor Stefanus” er også kjente her i landet.
Hils til dem der hjemme Denne visa er skrevet av danske Elith Worsing til Tivolirevyen i København i 1922. Den er altså ingen spesielt gammel vise, men har allikevel inngått i folkerepertoaret og vil bli husket og sunget i mange generasjoner etter oss. Fredrik Friis har bearbeidet den danske teksten til norsk.
Spillemannsvise ”Herr Baltersons vise”, som den også kalles, ble skrevet i Sverige rundt midten av 1800-tallet. I 1903 ble den bearbeidet av J. Jeppson fra Skåne og ble meget populær i rallarmiljø. Mange regner den som en rallar vise. Jeppsons betegnelse på sangen var ”En eldre folkelig vise om en bondedrengs vedermödor”. I Norge har den vært kjent siden ca 1933.
Tiggerpiken Eldre mennesker jeg har snakket med, mener at både melodi og tekst er av norsk opprinnelse og fra andre halvdel av 1800-årene. På en svensk plateinnspilling jeg har funnet er imidlertid komponistens navn oppgitt til Viktor Jernberg, mens tekstforfatteren er ukjent.
Farvel Finnmark Rolf Holst forteller at ”Farvel Finnmark” ble skrevet i Nord-Trøndelag i 1944, dit han var kommet sammen med mange andre finnmarkinger som måtte flykte fra sine hjemsteder. Presten Johan Svendsen tok vare på sangen for Rolf Holst og komponist Juul Strømme. På den tiden var det strengt forbudt å samles, og like forbudt å synge nasjonalpatriotiske sanger. Kirken var det stedet hvor mange hadde størst frihet, så presten tok sjansen på å fremføre den der. Sangen ble også illegalt trykket i Stavanger Aftenblad. På frigjøringssommeren, kunne man høre den sunget i 17. mai-togene og mange andre steder.
Kom lytt til din moders formaning (Moders farvel) Denne visa har jeg fått fra Hans Bergren fra radiostasjonen ”Voice of Scandinavia” i Amerika. Han forteller at visa den dag i dag er svært godt kjent blant de fleste norskamerikanere, og sidestilles gjerne med deres ”andre nasjonalsang” – ”Farvel du moder Norge”. Visa hadde sin opprinnelse i Ullensaker-Jessheim distriktet i 1897.
Blind-Fredrik eller Fredrik Øvrevold som han egentlig het, var født på Vestvågøy i Lofoten i 1878. 21 år
gammel dro han til Birtavarre for å prøve lykken som anleggsslusk og rallar. Han hadde ikke vært der lenge før ulykken skjedde. Da eksplosjonen kom, var han like ved og mistet synet samtidig som han ble sterkt forbrent. I sine viser tok han senere alltid rallarens og gruvearbeiderens parti. Blind-Fredrik har skrevet en rekke viser som også er godt kjente, som ”Tragedien i Beiarfjorden”, ”Den forlatte yngling” og ”Den siste vise”. Fredrik Øvrevold døde i 1954.
Bjørkens vise Cacarias Topelius (1818 – 1898), redaktør i ”Helsingfors Tidningar” og senere professor i historie ved Helsingfors Universitet, skrev denne visa under tittel ”Bjørken som berettet hva som skjedde i måneskinnet” i 1853. Komponisten og politikeren G. A. Raab (1844 – 1914) satte melodi til noen år senere, og sangen ble meget populær og spredte seg over hele Skandinavia.
Grensevakten 1905 I tiden etter unionsoppløsningen, 7. juni 1905, var det en meget anspent stemning blant vaktene på hver side av grensen. I alt lå det 26 000 mann postert på norsk side gjennom sommer og tidlig høst. Størsteparten av mannskapet ble dimitert i begynnelsen av oktober. De fikk av Stortinget en særskilt ”Minnetokroning” som utmerkelse for innsatsen.

Per Johan Skjærstad

1. Klagesang ved graven 2:19
Rita og Helge
2. Jeg går i tusen tanker 2:52
Rita
3. Sommersol til siste stund 2:42
Helge
4. Hils til dem der hjemme 3:34
Rita og Helge
5. Spellemannsvise 3:02
Helge
6. Tiggerpiken 2:24
Rita
7. Farvel Finnmark 3:02
Rita og Helge
8. Bjørkens vise 5:03
Rita
9. Blind-Fredrik 2:47
Helge
10. Kom lytt til din moders formaning 2:53
Rita
11. Grensevakten 1905 3:20
Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Musikalsk ledelse: Ole Petter Berger
Produsent: Arve Sigvaldsen
Tekniker: Petter Hox
Studio: Talent Studio
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e   u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l  M u s i c  AS

P  Tal e n t  P r o d u k s j o n  AS  1980 
C  N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS  2002

Klagesang ved graven Visa åpner glad og optimistisk, men slutter tragisk som så mange av de populære skillingsvisene fra midten av forrige århundre. Den blir sunget til flere melodier. Den melodien vi har brukt her har jeg fått av Robert Levin. Jeg synes det er veldig hyggelig at en kulturkapasitet som Levin ville bidra til denne samlingen av gammel folkekultur.
Jeg går i tusen tanker Det finnes flere varianter av denne visa i danske skillingstrykk fra tidlig på 1800-tallet. Til Norge kom den antagelig rundt 1860. Dette skulle imidlertid være den mest kjente melodien.
Sommersol til siste stund Originaltittel på denne kjente sangen er ”Silver Threads Among The Gold” som er komponert av den amerikanske sanger og komponist Hart Pease Danks i 1873. Erich Anthon Erichsen, født i Vejle i Danmark i 1870, skrev den teksten som ligger til grunn for vår innspilling fra like før århundreskiftet. Flere av hans fortellinger, som ”Jul på Birkelund”, ”Lykkelige mennesker” og ”Pastor Stefanus” er også kjente her i landet.
Hils til dem der hjemme Denne visa er skrevet av danske Elith Worsing til Tivolirevyen i København i 1922. Den er altså ingen spesielt gammel vise, men har allikevel inngått i folkerepertoaret og vil bli husket og sunget i mange generasjoner etter oss. Fredrik Friis har bearbeidet den danske teksten til norsk.
Spillemannsvise ”Herr Baltersons vise”, som den også kalles, ble skrevet i Sverige rundt midten av 1800-tallet. I 1903 ble den bearbeidet av J. Jeppson fra Skåne og ble meget populær i rallarmiljø. Mange regner den som en rallar vise. Jeppsons betegnelse på sangen var ”En eldre folkelig vise om en bondedrengs vedermödor”. I Norge har den vært kjent siden ca 1933.
Tiggerpiken Eldre mennesker jeg har snakket med, mener at både melodi og tekst er av norsk opprinnelse og fra andre halvdel av 1800-årene. På en svensk plateinnspilling jeg har funnet er imidlertid komponistens navn oppgitt til Viktor Jernberg, mens tekstforfatteren er ukjent.
Farvel Finnmark Rolf Holst forteller at ”Farvel Finnmark” ble skrevet i Nord-Trøndelag i 1944, dit han var kommet sammen med mange andre finnmarkinger som måtte flykte fra sine hjemsteder. Presten Johan Svendsen tok vare på sangen for Rolf Holst og komponist Juul Strømme. På den tiden var det strengt forbudt å samles, og like forbudt å synge nasjonalpatriotiske sanger. Kirken var det stedet hvor mange hadde størst frihet, så presten tok sjansen på å fremføre den der. Sangen ble også illegalt trykket i Stavanger Aftenblad. På frigjøringssommeren, kunne man høre den sunget i 17. mai-togene og mange andre steder.
Kom lytt til din moders formaning (Moders farvel) Denne visa har jeg fått fra Hans Bergren fra radiostasjonen ”Voice of Scandinavia” i Amerika. Han forteller at visa den dag i dag er svært godt kjent blant de fleste norskamerikanere, og sidestilles gjerne med deres ”andre nasjonalsang” – ”Farvel du moder Norge”. Visa hadde sin opprinnelse i Ullensaker-Jessheim distriktet i 1897.
Blind-Fredrik eller Fredrik Øvrevold som han egentlig het, var født på Vestvågøy i Lofoten i 1878. 21 år
gammel dro han til Birtavarre for å prøve lykken som anleggsslusk og rallar. Han hadde ikke vært der lenge før ulykken skjedde. Da eksplosjonen kom, var han like ved og mistet synet samtidig som han ble sterkt forbrent. I sine viser tok han senere alltid rallarens og gruvearbeiderens parti. Blind-Fredrik har skrevet en rekke viser som også er godt kjente, som ”Tragedien i Beiarfjorden”, ”Den forlatte yngling” og ”Den siste vise”. Fredrik Øvrevold døde i 1954.
Bjørkens vise Cacarias Topelius (1818 – 1898), redaktør i ”Helsingfors Tidningar” og senere professor i historie ved Helsingfors Universitet, skrev denne visa under tittel ”Bjørken som berettet hva som skjedde i måneskinnet” i 1853. Komponisten og politikeren G. A. Raab (1844 – 1914) satte melodi til noen år senere, og sangen ble meget populær og spredte seg over hele Skandinavia.
Grensevakten 1905 I tiden etter unionsoppløsningen, 7. juni 1905, var det en meget anspent stemning blant vaktene på hver side av grensen. I alt lå det 26 000 mann postert på norsk side gjennom sommer og tidlig høst. Størsteparten av mannskapet ble dimitert i begynnelsen av oktober. De fikk av Stortinget en særskilt ”Minnetokroning” som utmerkelse for innsatsen.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.