Frem fra glemselen kapittel 7

1. Niagarafossen 3:54
Rita
2. På en bondegård i Lunde (Verdens største idiot). 1:53
Helge
3. For evig tid 3:32
Rita
4. En slitten grime 2:57
Helge
5. Lille Gudrun 4:03
Rita
6. Mustalainen (Hjemløs – Fattiggutten). 3:28
Helge
7. Hvor er billetten (En liten pikes reise til himmelen). 3:01
Rita
8. Ulykken i Loen 1:48
Helge
9. Plassen mellom skog og fjell 2:55
Rita
10. Husker du de høye fjelle 2:46
Rita og Helge
11. Hjalmar og Hulda 8:47
Rita og Helge

Idé og opplegg . Per Johan Skjærstad
Bearbeidelse. Ottar Johansen og Arve Sigvaldsen
Produsent. Arve Sigvaldsen
Teknikere. Jan Erik Kongshaug og Asa Krogtoft
Studio . Talent Studio
Foto av Rita og Helge. Olav Hansen
Grafisk design. Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c A S

P T a l e n t P r o d u k s j o n AS 1979
C N i d e l v e n G r a m m o f o n AS 2002

Niagarafossen Niagara er et indiansk navn og betyr ”Vannets torden”, et navn den mektig fossen bærer med rette. Denne visa om ungdommene som mistet livet i fossen på grunn av uforstand, skriver seg fra en virkelig hendelse. Visa er kjent i Norge fra omkring 1909. Den mektige fossen var skueplass for mang en tragisk ulykke. Jeg har snakket med nordmenn som har vært der og sett fallene. De beskriver dem som ”et skue for øynene, men torden for ørene”.
På en bondegård i Lunde Visa skriver seg fra gården Øvre Kleppe i Lunde herred i Telemark. Den ble skrevet rundt århundreskiftet av Thormod Knudsen, på folkemunne kalt Petter Musefellfant. Navnet fikk han fordi han laget musefeller som han selv reiste rundt og solgte. Musefellfanten var en original, men intelligent kar som visstnok var av fin familie. Teksten er skrevet til en gammel sørlandsmelodi. Petter Musefellfant døde i 1925.
For evig tid Ved siden av ”Tullingen”, ”Fant Sonja” og ”Tatervise ved bålet”, var det ”For evig tid” som ga støtet til min interesse for å bevare vår gamle kulturarv som disse visene utgjør. Etter å ha trodd at ”For evig tid” var en relativt fersk slager, fikk jeg vite at denne fengende kjærlighetsvisa er fra rundt 1880, og
stammer fra vårt naboland i øst.
En slitten grime En av de visene jeg får absolutt flest forespørsler om er ”En slitten grime” som omhandler den kjærlighet og hengivenhet som kan oppstå i forholdet menneske/dyr. Visa er ikke av de eldste, men har allerede rukket å bli folkeeie. Den er skrevet av svensken Leon Landgren i 1948, som også skrev ”Møllerens Iren”.
Lille Gudrun Den 6. juni 1907 ble lille Gudrun Klausen meldt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra Victoria Terrasse. Letingen foregikk over hele landet, men først 12. desember fant de henne i en kanal under Victoria Terrasse. Det ble antatt, og senere stadfestet, at under lek hadde Gudrun falt ned i en kum som førte til kanalsystemet. Hun døde av utmattelse og sult etter forgjeves å ha forsøkt å krabbe ut av kanalene.
Mustalainen Finnen Oscar Merikanto er ofte tillagt æren for denne vakre melodien. I den senere tid har det vist seg at han egentlig adopterte melodien. Den stammer visstnok fra ungarske sigøynere. Flere norske tekster er skrevet til den, hvorav denne, som kom til rundt 1912 og ble kjempepopulær over hele
landet. Melodien er også kjent som ”Fattiggutten” og ”Hjemløs”.
Hvor er billetten Denne vakre visa, også kjent under tittelen ”En liten pikes reise til himmelen”, stammer fra Danmark og er skrevet i 1885. Visa ble ofte benyttet av Frelsesarméen, som gjorde sitt inntog i Norden rundt disse tider.
Ulykken i Loen Søndag den 13. september 1936, klokka 5 om morgenen, gikk et et voldsomt ras fra Ramnesfjell og ned i Loenvannet. En flodbølge slo inn over grendene Nesdal og Bødal. 74 mennesker mistet livet i vannmassene, og bølgen inn over land var over 100 meter høy. Adjunkt og forfatter Wilhelm Bødahl, som har gitt meg opplysninger om denne visa, legger til at det den 15. januar 1905 gikk et stort ras på samme sted. Raset førte til 63 tapte menneskeliv. Men folket i Nesdal og Bødal kviet seg ikke for
å bygge opp igjen sine hjem. Vi kan vel trygt si at det er slike mennesker som gjør landet større!
Plassen mellom skog og fjell Barndomshjemmet har ofte en sentral plass i de gamle visene, og da særlig i de såkalte emigranteller utvandrervisene. Denne utvandrervisa er fra ca 1880.
Husker du de høye fjelle eller ”Lomsangen” som den også ble kalt, fikk jeg av 16 år gamle Borghild Garmo fra Lom. Det er spesielt hyggelig at unge mennesker tar vare på de gamle sangene. I Lom ligger en vakker dal som kalles Bøverdalen. Der ble visa skrevet i ca 1922.
Hjalmar og Hulda "En smuk, men sørgelig sang om de to elskende som i livet bleve skillde fordi pigen sveg sin venn medens han var borte, men hvorledes de i døden forenedes og nu hviler sammen”. Omtrent slik lyder omtalen av denne kjente sangen i enkelte gamle skillingstrykk vi har funnet. Det eldste trykket er fra 1688. Det finnes ikke mindre enn 33 kjente vers til ”Hjalmar og Hulda”. I vår versjon har vi tatt med 17, slik at du får et klart bilde av hendelsen.

Per Johan Skjærstad

1. Niagarafossen 3:54
Rita
2. På en bondegård i Lunde (Verdens største idiot). 1:53
Helge
3. For evig tid 3:32
Rita
4. En slitten grime 2:57
Helge
5. Lille Gudrun 4:03
Rita
6. Mustalainen (Hjemløs – Fattiggutten). 3:28
Helge
7. Hvor er billetten (En liten pikes reise til himmelen). 3:01
Rita
8. Ulykken i Loen 1:48
Helge
9. Plassen mellom skog og fjell 2:55
Rita
10. Husker du de høye fjelle 2:46
Rita og Helge
11. Hjalmar og Hulda 8:47
Rita og Helge

Idé og opplegg . Per Johan Skjærstad
Bearbeidelse. Ottar Johansen og Arve Sigvaldsen
Produsent. Arve Sigvaldsen
Teknikere. Jan Erik Kongshaug og Asa Krogtoft
Studio . Talent Studio
Foto av Rita og Helge. Olav Hansen
Grafisk design. Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l   M u s i c  A S

P T a l e n t  P r o d u k s j o n  AS 1979
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS 2002

Niagarafossen Niagara er et indiansk navn og betyr ”Vannets torden”, et navn den mektig fossen bærer med rette. Denne visa om ungdommene som mistet livet i fossen på grunn av uforstand, skriver seg fra en virkelig hendelse. Visa er kjent i Norge fra omkring 1909. Den mektige fossen var skueplass for mang en tragisk ulykke. Jeg har snakket med nordmenn som har vært der og sett fallene. De beskriver dem som ”et skue for øynene, men torden for ørene”.
På en bondegård i Lunde Visa skriver seg fra gården Øvre Kleppe i Lunde herred i Telemark. Den ble skrevet rundt århundreskiftet av Thormod Knudsen, på folkemunne kalt Petter Musefellfant. Navnet fikk han fordi han laget musefeller som han selv reiste rundt og solgte. Musefellfanten var en original, men intelligent kar som visstnok var av fin familie. Teksten er skrevet til en gammel sørlandsmelodi. Petter Musefellfant døde i 1925.
For evig tid Ved siden av ”Tullingen”, ”Fant Sonja” og ”Tatervise ved bålet”, var det ”For evig tid” som ga støtet til min interesse for å bevare vår gamle kulturarv som disse visene utgjør. Etter å ha trodd at ”For evig tid” var en relativt fersk slager, fikk jeg vite at denne fengende kjærlighetsvisa er fra rundt 1880, og
stammer fra vårt naboland i øst.
En slitten grime En av de visene jeg får absolutt flest forespørsler om er ”En slitten grime” som omhandler den kjærlighet og hengivenhet som kan oppstå i forholdet menneske/dyr. Visa er ikke av de eldste, men har allerede rukket å bli folkeeie. Den er skrevet av svensken Leon Landgren i 1948, som også skrev ”Møllerens Iren”.
Lille Gudrun Den 6. juni 1907 ble lille Gudrun Klausen meldt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra Victoria Terrasse. Letingen foregikk over hele landet, men først 12. desember fant de henne i en kanal under Victoria Terrasse. Det ble antatt, og senere stadfestet, at under lek hadde Gudrun falt ned i en kum som førte til kanalsystemet. Hun døde av utmattelse og sult etter forgjeves å ha forsøkt å krabbe ut av kanalene.
Mustalainen Finnen Oscar Merikanto er ofte tillagt æren for denne vakre melodien. I den senere tid har det vist seg at han egentlig adopterte melodien. Den stammer visstnok fra ungarske sigøynere. Flere norske tekster er skrevet til den, hvorav denne, som kom til rundt 1912 og ble kjempepopulær over hele
landet. Melodien er også kjent som ”Fattiggutten” og ”Hjemløs”.
Hvor er billetten Denne vakre visa, også kjent under tittelen ”En liten pikes reise til himmelen”, stammer fra Danmark og er skrevet i 1885. Visa ble ofte benyttet av Frelsesarméen, som gjorde sitt inntog i Norden rundt disse tider.
Ulykken i Loen Søndag den 13. september 1936, klokka 5 om morgenen, gikk et et voldsomt ras fra Ramnesfjell og ned i Loenvannet. En flodbølge slo inn over grendene Nesdal og Bødal. 74 mennesker mistet livet i vannmassene, og bølgen inn over land var over 100 meter høy. Adjunkt og forfatter Wilhelm Bødahl, som har gitt meg opplysninger om denne visa, legger til at det den 15. januar 1905 gikk et stort ras på samme sted. Raset førte til 63 tapte menneskeliv. Men folket i Nesdal og Bødal kviet seg ikke for
å bygge opp igjen sine hjem. Vi kan vel trygt si at det er slike mennesker som gjør landet større!
Plassen mellom skog og fjell Barndomshjemmet har ofte en sentral plass i de gamle visene, og da særlig i de såkalte emigranteller utvandrervisene. Denne utvandrervisa er fra ca 1880.
Husker du de høye fjelle eller ”Lomsangen” som den også ble kalt, fikk jeg av 16 år gamle Borghild Garmo fra Lom. Det er spesielt hyggelig at unge mennesker tar vare på de gamle sangene. I Lom ligger en vakker dal som kalles Bøverdalen. Der ble visa skrevet i ca 1922.
Hjalmar og Hulda "En smuk, men sørgelig sang om de to elskende som i livet bleve skillde fordi pigen sveg sin venn medens han var borte, men hvorledes de i døden forenedes og nu hviler sammen”. Omtrent slik lyder omtalen av denne kjente sangen i enkelte gamle skillingstrykk vi har funnet. Det eldste trykket er fra 1688. Det finnes ikke mindre enn 33 kjente vers til ”Hjalmar og Hulda”. I vår versjon har vi tatt med 17, slik at du får et klart bilde av hendelsen.

Per Johan Skjærstad