Frem Fra Glemselen Kapittel 6

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Farvel du moder Norge, Sangen til Mor, Se et skip forlater havnen og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Søster Nelly 2:28
Helge
2. Farvel du moder Norge 3:51
Rita
3. På gården Tveit (Ryenveitvisa) 3:22
Helge
4. Det er solskinn, sommer solskinn 2:10
Rita
5. Sangen til mor 3:24
Helge
6. Den herlige stund 2:18
Rita
7. Søster Ellen 2:50
Helge
8. Finnskogen vår 3:27
Rita og Helge
9. Ved Rhindals klipper 3:41
Rita
10. Anna 3:32
Helge
11. Se et skip forlater havnen 3:32
Rita

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangør: Bjørn Kruse
Produsent og tekniker: Ola Johansen
Studio: Talent Studio
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c A S

P P o l y G r a m R e c o r d s AS 1976
C N i d e l v e n G r a m m o f o n AS 2000

Søster Nelly har en del til felles med visen “Bruno”, som vi har på “Frem fra glemselen, kap. 2”. Den stammer fra Danmark, og jeg utelukker ikke at “Søster Nelly” også er av dansk opprinnelse. Jeg er også blitt fortalt at de to visene til og med kan ha samme tekstforfatter. Visen om “Søster Nelly” har vært kjent i Norge siden begynnelsen av nittenhundretallet.
Farvel du moder Norge Det var Marie Løssetosdalen fra Osen i Østerdalen som skrev denne visen i 1883, samme året som hun og hennes mann, Jon Persen Knudsbuen emigrerte over til Amerika. Dette er en av de mest kjente utvandrerviser vi har. Marie og mannen kom aldri tilbake til Norge. Ett av barna, Johanne Lee, skrev ofte brev hjem til slektninger i Norge hvor hun fortalte at moren lengtet sterkt hjem.
På gården Tveit (Ryenveitvisa) Dette er en vise som omhandler en tragisk hendelse på storgården Tveit i Telemark. Sønnen på gården, Knut, ble forelsket i tjenestejenta Aasta Gunnarsrud, som han etterhvert skulle ha barn med. Dette ble ikke godtatt av Knuts foreldre, så han ble nærmest tvunget til å drepe Aasta. Knut rømte etter drapet, men ble tatt av lensmannen og fraktet til Christiania. Hendelsen skjedde i siste halvdel av 1700-tallet.
Det er solskinn, sommer solskinn Denne visen har jeg dessverre ikke greid å spore opp bakgrunnsstoff på. Den er en såkalt “morssang”, en type viser som ble skrevet av de fattige og dårlig stilte i samfunnet. De var som regel meget tåredryppende og sentimentale i sitt innhold.
Den herlige stund er en gammel svensk skillingsvise som er ca. hundre år gammel. Den har i
motsetning til de fleste andre skillingsviser “bare” 6 vers. Melodien er også etter min mening meget
fengende. Jeg har prøvd å finne opprinnelsen til visen, men det har dessverre ikke lykkes meg.
Søster Ellen Etter all sansynlighet er denne en gammel utvandrervise fra Valdres-traktene. Jeg vet med sikkerhet at den er kjent så langt tilbake som på midten av attenhundretallet. Litt uvanlig er det at visa
handler om en emigrant som kommer tilbake til Norge på sine gamle dager. Og av de ca. 900 gamle
visene jeg har, er denne en av de få som handler om Julen.
Finnskogen vår Finnskogen er vel kanskje et av de stedene i Norge som er mest rik på musikktradisjoner, og finnskogingene vet å ta vare på sin kultur. Opphavsmannen er finnskogingen Oskar Torp. “Opphavet til “Finnskogen vår” er barndomsminner fra guttedagene oppe på Tysketorpet, omlag 11 km. fra Svullrya, 600 m over havet. Som guttunge var jeg ofte om kveldene oppe på de høye toppene og lyttet til kubjølla. En bergtopp jeg ofte stoppet opp på var Galtryggen. Mot øst så vi langt inn i Sverige, og under Galtryggen i dalbunnen lå abbor-tjernet og flere små blinkende vann og bekker. Dette ga meg inspirasjon og ideen til denne visen”, sier Oskar Torp som også har laget melodien.
Ved Rhindals klipper Dette er en kjent gammel kjærlighetsvise som har sin opprinnelse i Mellom-Europa. Hit til landet kom den på 1800-tallet. Den er også meget godt kjent i Sverige og Danmark. Det finnes flere varianter av sangen, men dette er den mest utfyllende av de versjonene jeg har.
Anna Hvor denne visen kommer fra vites ikke med sikkerhet, men den er godt kjent i Odals-distriktene og ellers på øvre Romerike. Jeg vet at den var kjent allerede ca. 1850, og på slutten av 1800-tallet ble
den meget populær i Norge. Ryktene sier bl. a. at Anna, som visen handler om, skal være gravlagt på
en kirkegård på Romerike.
Se et skip forlater havnen Historien om “Se et skip...” skriver seg etter all sansynlighet fra det tyske emigrantskipet “Austria” som kom fra Tyskland og England med emigranter, på vei til Amerika. Den 14. september 1858 kom skipet i brann under et forrykende stormvær i Atlanteren. Den norske båten “Catarina” med kaptein Edward Funnemark fra Porsgrunn fikk se det brennende skipet og styrte etter det. Det ble en dramatisk redningsaksjon, men de fleste passasjerene ble reddet. “Catarina” reiste så til Quebec, der alle ble landsatt. For redningsdåden mottok kaptein Funnemark flere hedersbevisninger – æresborger av Hamburg og ridder av Den Røde Ørn.

Per Johan Skjærstad

1. Søster Nelly 2:28
Helge
2. Farvel du moder Norge 3:51
Rita
3. På gården Tveit (Ryenveitvisa) 3:22
Helge
4. Det er solskinn, sommer solskinn 2:10
Rita
5. Sangen til mor 3:24
Helge
6. Den herlige stund 2:18
Rita
7. Søster Ellen 2:50
Helge
8. Finnskogen vår 3:27
Rita og Helge
9. Ved Rhindals klipper 3:41
Rita
10. Anna 3:32
Helge
11. Se et skip forlater havnen 3:32
Rita

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangør: Bjørn Kruse
Produsent og tekniker: Ola Johansen
Studio: Talent Studio
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l   M u s i c  A S

P P o l y G r a m  R e c o r d s  AS 1976
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS 2000

Søster Nelly har en del til felles med visen “Bruno”, som vi har på “Frem fra glemselen, kap. 2”. Den stammer fra Danmark, og jeg utelukker ikke at “Søster Nelly” også er av dansk opprinnelse. Jeg er også blitt fortalt at de to visene til og med kan ha samme tekstforfatter. Visen om “Søster Nelly” har vært kjent i Norge siden begynnelsen av nittenhundretallet.
Farvel du moder Norge Det var Marie Løssetosdalen fra Osen i Østerdalen som skrev denne visen i 1883, samme året som hun og hennes mann, Jon Persen Knudsbuen emigrerte over til Amerika. Dette er en av de mest kjente utvandrerviser vi har. Marie og mannen kom aldri tilbake til Norge. Ett av barna, Johanne Lee, skrev ofte brev hjem til slektninger i Norge hvor hun fortalte at moren lengtet sterkt hjem.
På gården Tveit (Ryenveitvisa) Dette er en vise som omhandler en tragisk hendelse på storgården Tveit i Telemark. Sønnen på gården, Knut, ble forelsket i tjenestejenta Aasta Gunnarsrud, som han etterhvert skulle ha barn med. Dette ble ikke godtatt av Knuts foreldre, så han ble nærmest tvunget til å drepe Aasta. Knut rømte etter drapet, men ble tatt av lensmannen og fraktet til Christiania. Hendelsen skjedde i siste halvdel av 1700-tallet.
Det er solskinn, sommer solskinn Denne visen har jeg dessverre ikke greid å spore opp bakgrunnsstoff på. Den er en såkalt “morssang”, en type viser som ble skrevet av de fattige og dårlig stilte i samfunnet. De var som regel meget tåredryppende og sentimentale i sitt innhold.
Den herlige stund er en gammel svensk skillingsvise som er ca. hundre år gammel. Den har i
motsetning til de fleste andre skillingsviser “bare” 6 vers. Melodien er også etter min mening meget
fengende. Jeg har prøvd å finne opprinnelsen til visen, men det har dessverre ikke lykkes meg.
Søster Ellen Etter all sansynlighet er denne en gammel utvandrervise fra Valdres-traktene. Jeg vet med sikkerhet at den er kjent så langt tilbake som på midten av attenhundretallet. Litt uvanlig er det at visa
handler om en emigrant som kommer tilbake til Norge på sine gamle dager. Og av de ca. 900 gamle
visene jeg har, er denne en av de få som handler om Julen.
Finnskogen vår Finnskogen er vel kanskje et av de stedene i Norge som er mest rik på musikktradisjoner, og finnskogingene vet å ta vare på sin kultur. Opphavsmannen er finnskogingen Oskar Torp. “Opphavet til “Finnskogen vår” er barndomsminner fra guttedagene oppe på Tysketorpet, omlag 11 km. fra Svullrya, 600 m over havet. Som guttunge var jeg ofte om kveldene oppe på de høye toppene og lyttet til kubjølla. En bergtopp jeg ofte stoppet opp på var Galtryggen. Mot øst så vi langt inn i Sverige, og under Galtryggen i dalbunnen lå abbor-tjernet og flere små blinkende vann og bekker. Dette ga meg inspirasjon og ideen til denne visen”, sier Oskar Torp som også har laget melodien.
Ved Rhindals klipper Dette er en kjent gammel kjærlighetsvise som har sin opprinnelse i Mellom-Europa. Hit til landet kom den på 1800-tallet. Den er også meget godt kjent i Sverige og Danmark. Det finnes flere varianter av sangen, men dette er den mest utfyllende av de versjonene jeg har.
Anna Hvor denne visen kommer fra vites ikke med sikkerhet, men den er godt kjent i Odals-distriktene og ellers på øvre Romerike. Jeg vet at den var kjent allerede ca. 1850, og på slutten av 1800-tallet ble
den meget populær i Norge. Ryktene sier bl. a. at Anna, som visen handler om, skal være gravlagt på
en kirkegård på Romerike.
Se et skip forlater havnen Historien om “Se et skip...” skriver seg etter all sansynlighet fra det tyske emigrantskipet “Austria” som kom fra Tyskland og England med emigranter, på vei til Amerika. Den 14. september 1858 kom skipet i brann under et forrykende stormvær i Atlanteren. Den norske båten “Catarina” med kaptein Edward Funnemark fra Porsgrunn fikk se det brennende skipet og styrte etter det. Det ble en dramatisk redningsaksjon, men de fleste passasjerene ble reddet. “Catarina” reiste så til Quebec, der alle ble landsatt. For redningsdåden mottok kaptein Funnemark flere hedersbevisninger – æresborger av Hamburg og ridder av Den Røde Ørn.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.