1. Elvira Madigan 2:40 1022041 Rita2. Det er det samme hvor jeg drar 3:10 Helge3. Fars sang 2:56 Rita og Helge4. Vi seiler for velstand og lykke 2:53 1022044 Helge5. Husmannsdottera 2:56 Rita6. Sangen om Solveig 1:58 Helge7. Cecilia og rallaren 2:21 1022047 Rita8. Nittedalsmordet 5:01 1022048 Helge9. Tulla 3:01 Rita10. En fanges siste hilsen 2:36 Helge11. I Aurdal i Valdres 3:47 10220411 Rita Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad Arrangør: Bjørn Kruse Produsenter: Arve Sigvaldsen og Ola Johansen Studio: Talent Studio, Oslo Teknikere: Svein Engebretsen, Ola Johansen, Jan Erik Kongshaug Foto av Rita og Helge: Olav Hansen Grafisk design: Tor Andreas Brovold I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c A S P P o l y G r a m R e c o r d s AS 1976 C N i d e l v e n G r a m m o f on AS 2000
Elvira Madigan var linedanserske i Sirkus Madigan i Sverige, og var berømt over hele Norden for sine store kunstneriske øvelser på linen. I 1899 ble hun forelsket i svenske Sixten Sparre. Han var gift, og hadde to barn, men ble trollbundet av den vakre linedanseren, og det oppsto et kjærlighetsforhold mellom dem. De rømte til Danmark, og av frykt for at Sparre skulle bli dømt som desertør, turde de ikke vende tilbake til Sverige. De begikk selvmord i 1904, noe som skaket opp hele Norden. Det er redaktør Saxton Lindstrøm som har skrevet den.Det er det samme hvor jeg drar “Emigrantens hjemlengsel” er det også mange som kaller denne visa, som er ei emigrantvise eller utvandrervise – ja, det er også noen som kaller den for Amerikaviser idet disse visene stammer fra tiden da nordmenn utvandret til Amerika for å søke lykken. Sangen ble skrevet i 1925, og i Bergen kunne folk daglig høre den i slutten av 1920-årene.Fars sang Etter hva jeg har fått opplyst er denne sangen ca. 80 år gammel, og stammer fra Lillestrøm-distriktet. Visa er godt skrevet, men det har ikke lyktes meg å finne forfatterens navn. Det var nok mang en arbeidsom far som fant glede i denne sangen opp gjennom årene.Vi seiler for velstand og lykke “Ishavsvisen” og “Tromsøvisen” er det også noen som kaller denne. Den er skrevet i Sven Foyns storhetstid som hvalfanger. Sven Foyn levde fra 1809 til 1894, og i årene fra 1844 til ca. 1850 var han på flere store ekspedisjoner i Nordishavet. Det er fra en av disse turene denne visen er skrevet.Husmannsdottera Svært sjelden er det å finne gamle skillingsviser på nynorsk, men her er én, og det er første gang en nynorsk vise er med i “Frem fra glemselen”. Visen om “Husmannsdottera” er godt kjent over hele landet, og den er meget gammel. Jeg antar at den er skrevet rundt 1850.Sangen om Solveig Handlingen i denne visen er om et ungt par, som i 1868 skulle gå over fjellet fra Tydal til Røros. I fjellet ble de overrasket av et forferdelig uvær med snø, vind og kulde. Solveig, som fra før av hadde dårlig helse, frøs ihjel. Hennes kjæreste overlevde, og det var han som senere skrev sangen.Cecilia og rallaren Her synger Rita den mest kjente og ettertraktede rallarvise av dem alle, nemlig visen om Cecilia og rallaren. Jeg holder det som meget sannsynlig at visa er skrevet av en svensk rallar som har arbeidet i Norge. Den er skrevet på slutten av attenhundretallet.Nittedalsmordet Denne visen omhandler et ungt, forelsket par som ble drept i Nittedalen. Dette mordet ble senere kjent som Nittedalsmordet. I likhet med med Rustadmordet som skjedde noen år senere, er Nittedalsmordet nærmest blitt en legende. Den 19. september 1920 skjedde det, og visa gikk som en farsott over hele landet i tiden etter rovmordet.Tulla En av mange sanger om et fattig hjem med mange barn og en far som er meget glad i alkohol. At det derimot går så galt som det gjør i denne visen, hvor faren drukner sin egen datter, var nok heller mer sjeldent.En fanges siste hilsen Den 25. februar 1876 ble den siste henrettelsen for en borgerlig forbrytelse fullbyrdet i Norge. Det var den 71 år gamle Christoffer Nilsen Grindalen, eller Svartbekken som han ble kalt, som ble dømt til døden ved halshugging på Stormyra i Løten. Hendelsen i “En fanges siste hilsen til sin mor” er om en fange på Akershus Festning i Oslo, som skriver dikt og sender hjem til sin mor bare få timer før han skal dø. Visen er fra 1852.I Aurdal i Valdres “En pikes sorgfulle vandring” er det også mange som kaller denne visen. Det er trolig at den ble skrevet ved århundreskiftet av den omtalte personen i sangen. Marie har også skrevet en rekke andre viser om seg selv og sitt tragiske liv. Hun var av taterslekt, og tok landeveien fatt da hun selv bare var 10 år gammel. Marie ligger gravlagt på Ringebu kirkegård i Gudbrandsdalen. Per Johan Skjærstad
1. Elvira Madigan 2:40 1022041 Rita2. Det er det samme hvor jeg drar 3:10 Helge3. Fars sang 2:56 Rita og Helge4. Vi seiler for velstand og lykke 2:53 1022044 Helge5. Husmannsdottera 2:56 Rita6. Sangen om Solveig 1:58 Helge7. Cecilia og rallaren 2:21 1022047 Rita8. Nittedalsmordet 5:01 1022048 Helge9. Tulla 3:01 Rita10. En fanges siste hilsen 2:36 Helge11. I Aurdal i Valdres 3:47 10220411 Rita Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad Arrangør: Bjørn Kruse Produsenter: Arve Sigvaldsen og Ola Johansen Studio: Talent Studio, Oslo Teknikere: Svein Engebretsen, Ola Johansen, Jan Erik Kongshaug Foto av Rita og Helge: Olav Hansen Grafisk design: Tor Andreas Brovold I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c A S P P o l y G r a m R e c o r d s AS 1976 C N i d e l v e n G r a m m o f on AS 2000
Elvira Madigan var linedanserske i Sirkus Madigan i Sverige, og var berømt over hele Norden for sine store kunstneriske øvelser på linen. I 1899 ble hun forelsket i svenske Sixten Sparre. Han var gift, og hadde to barn, men ble trollbundet av den vakre linedanseren, og det oppsto et kjærlighetsforhold mellom dem. De rømte til Danmark, og av frykt for at Sparre skulle bli dømt som desertør, turde de ikke vende tilbake til Sverige. De begikk selvmord i 1904, noe som skaket opp hele Norden. Det er redaktør Saxton Lindstrøm som har skrevet den.Det er det samme hvor jeg drar “Emigrantens hjemlengsel” er det også mange som kaller denne visa, som er ei emigrantvise eller utvandrervise – ja, det er også noen som kaller den for Amerikaviser idet disse visene stammer fra tiden da nordmenn utvandret til Amerika for å søke lykken. Sangen ble skrevet i 1925, og i Bergen kunne folk daglig høre den i slutten av 1920-årene.Fars sang Etter hva jeg har fått opplyst er denne sangen ca. 80 år gammel, og stammer fra Lillestrøm-distriktet. Visa er godt skrevet, men det har ikke lyktes meg å finne forfatterens navn. Det var nok mang en arbeidsom far som fant glede i denne sangen opp gjennom årene.Vi seiler for velstand og lykke “Ishavsvisen” og “Tromsøvisen” er det også noen som kaller denne. Den er skrevet i Sven Foyns storhetstid som hvalfanger. Sven Foyn levde fra 1809 til 1894, og i årene fra 1844 til ca. 1850 var han på flere store ekspedisjoner i Nordishavet. Det er fra en av disse turene denne visen er skrevet.Husmannsdottera Svært sjelden er det å finne gamle skillingsviser på nynorsk, men her er én, og det er første gang en nynorsk vise er med i “Frem fra glemselen”. Visen om “Husmannsdottera” er godt kjent over hele landet, og den er meget gammel. Jeg antar at den er skrevet rundt 1850.Sangen om Solveig Handlingen i denne visen er om et ungt par, som i 1868 skulle gå over fjellet fra Tydal til Røros. I fjellet ble de overrasket av et forferdelig uvær med snø, vind og kulde. Solveig, som fra før av hadde dårlig helse, frøs ihjel. Hennes kjæreste overlevde, og det var han som senere skrev sangen.Cecilia og rallaren Her synger Rita den mest kjente og ettertraktede rallarvise av dem alle, nemlig visen om Cecilia og rallaren. Jeg holder det som meget sannsynlig at visa er skrevet av en svensk rallar som har arbeidet i Norge. Den er skrevet på slutten av attenhundretallet.Nittedalsmordet Denne visen omhandler et ungt, forelsket par som ble drept i Nittedalen. Dette mordet ble senere kjent som Nittedalsmordet. I likhet med med Rustadmordet som skjedde noen år senere, er Nittedalsmordet nærmest blitt en legende. Den 19. september 1920 skjedde det, og visa gikk som en farsott over hele landet i tiden etter rovmordet.Tulla En av mange sanger om et fattig hjem med mange barn og en far som er meget glad i alkohol. At det derimot går så galt som det gjør i denne visen, hvor faren drukner sin egen datter, var nok heller mer sjeldent.En fanges siste hilsen Den 25. februar 1876 ble den siste henrettelsen for en borgerlig forbrytelse fullbyrdet i Norge. Det var den 71 år gamle Christoffer Nilsen Grindalen, eller Svartbekken som han ble kalt, som ble dømt til døden ved halshugging på Stormyra i Løten. Hendelsen i “En fanges siste hilsen til sin mor” er om en fange på Akershus Festning i Oslo, som skriver dikt og sender hjem til sin mor bare få timer før han skal dø. Visen er fra 1852.I Aurdal i Valdres “En pikes sorgfulle vandring” er det også mange som kaller denne visen. Det er trolig at den ble skrevet ved århundreskiftet av den omtalte personen i sangen. Marie har også skrevet en rekke andre viser om seg selv og sitt tragiske liv. Hun var av taterslekt, og tok landeveien fatt da hun selv bare var 10 år gammel. Marie ligger gravlagt på Ringebu kirkegård i Gudbrandsdalen. Per Johan Skjærstad