Frem Fra Glemselen Kapittel 3

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Alperosen, Fattiggutten, Sangen fra fyret og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Alperosen 3:32
Rita (Trad.)
2. Fattiggutten (Den fremmede fugl). 3:25
Helge (Trad./Tekst C. J. Snoilsky)
3. Titanics undergang 3:45
Rita (Trad.)
4. Mellom granskog og li 2:35
Helge (Trad.)
5. Taterjenta 2:05
Rita (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)
6. Langt der ute 2:00
Helge (Trad.)
7. Sangen fra fyret 3:16
Rita og Helge (Trad.)
8. På sætren under øde fjell 2:35
Helge (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)
9. Førstereisgutten 3:04
Rita (Trad./Tekst: H. Anker-Eriksen)
10. Sangen om Gjest Baardsen 2:05
Helge (Trad.)
11. Blomsterpiken 6:03
Rita (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)

Idé og opplegg . Per Johan Skjærstad
Arrangementer. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak
Produsent. Ola Johansen
Musikere: Bjørn Jacobsen, Bjørn Kruse, Terje Methi: bass, Thor Andreassen:
trommer, Pete Knutsen: el- og akk.gitar, Arne Schulze: akk. gitar,
Anders Grøthe: trekkspill, Henryk Lyziak: piano, el-piano, fløyte
Lyd . Svein Engebregtsen, Jan Erik Kongshaug
Innspilt. Talent Studios, Oslo
Grafisk design. Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c A S

P P o l y G r a m R e c o r d s AS 1976
C N i d e l v e n G r a m m o f o n AS 1999

Alperosen Det er ikke ofte man opplever en skillingsvise som er blitt internasjonalt kjent, men dette er tilfellet med «Alperosen». Denne visen er godt kjent i de fleste Mellomeuropeiske landene, og i hele Skandinavia. Melodien er en gammel Alpemelodi, som sannsynligvis kom til Norge i slutten av det forrige århundre.
Fattiggutten (Den fremmede fugl) Det var den svenske dikteren Carl Johan Snoilsky som skrev sangen om «Den fremmede fugl» eller «Fattiggutten» som mange kaller den. Carl Johan Snoilsky som levde fra 1841 til 1903, var av adelig slekt, men skrev allikevel svært mye om fattigfolk. Denne sangen omhandler den forferdelige sykdommen Svartedauen, eller Den store mannedauen, som den ble kalt i eldre tid. Svartedauen, som var en epidemisk sykdom med bylle- og lungepest, og blodstyrtninger
med meget sterke smerter, kom sannsynligvis fra China i 1343. Sykdommen spredde seg vestover med de store handelskaravanene, og nådde Krim i 1346 og Konstantinopel i 1347. De nærmeste to årene spredde den seg over Europa. På sensommeren 1349 kom den til Norge med et skip som gikk inn til Bergen. Den spredde seg fort over hele landet, og man regner med at det bare var tredjedelen av Norges befolkning som overlevde denne sykdommen. Det gikk 150 år før befolkningstallet var på sitt normale nivå igjen her i landet. Nordahl Rolfsen, 1848-1928, har satt norsk tekst til dette diktet av Carl Johan Snoilsky.
Titanics undergang Den 10. april 1912 gikk verdens største skip den gang, Titanic, ut på sin jomfrutur fra Southampton i England på vei til New York. Skipet hadde allerede vært ute på en liten prøvetur som hadde gått helt strålende, men dette var den virkelige jomfruturen. Titanic gikk først til Cherbourg i Frankrike, og derfra til Queenstone i England for å ta med passasjerer. Deretter satte det kurs for New York. Men den 15. april skjedde det tragiske. Mens skipet befant seg i Nordatlanteren, gikk det med stor fart inn i et isfjell. Det oppsto fullstendig kaos ombord, der de fleste hadde gått til ro for natten. Da passasjerene skjønte at skipet ville gå under, oppsto det panikk ombord, og folk sprengte seg veg til livbåtene. Kapteinen befalte at kvinner og barn skulle reddes først, og de som ikke adlød denne ordren ville bli skutt. Over 1500 mennesker omkom ved Titanics undergang. Av disse var 20 nordmenn.
Mellom granskog og li Dette er en meget god skillingsvise som er godt kjent over hele landet. Mange vil sikkert huske denne visen, somble mye brukt i private underholdninger, og i de såkalte «skumringstimer» man hadde mange steder før i tiden. Hvor i landet den stammer fra vet jeg imidlertid ikke med sikkerhet. Men jeg er blitt fortalt at den muligens kommer fra Kongsvinger-distriktet. En gammel dame som jeg har snakket med, mener at hun i 1915 hadde sett et skillingstrykk av «Mellom granskog og li», datert 1838, men forfatter av visen, og hvor den kom fra, kunne hun ikke huske.
Taterjenta Denne visen om «Taterjenta» er skrevet ca. 1840, og har sin opprinnelse fra Romedal i Hedmark. Teksten i denne visen handler om ei jente som var uønsket i familien sin, hvorpå foreldrene la henne fra seg ute et sted. Hun ble funnet og oppfostret av tatrene, og visen forteller videre hvor vondt hun fikk det oppover årene.
Langt der ute Dette er en gammel sjømannssang som opprinnelig stammer fra Stavanger-distriktet. Blant sjøfolk er nok denne den mest populære, gamle sjømannssangen som er skrevet. Visen handler om en yngstemann ombord som var oppe i masten for å klare seilet, men han falt ned og døde. Det finnes jo en rekke gamle viser som omhandler sjømannen og hans families liv og levned, og ofte er disse vel så gode som de tradisjonelleskillingsvisene. Teksten til denne visen er meget god, og har som de fleste gamle visene sin tradisjonelle melodi, som i dette tilfellet er den kjente, russiske folkemelodien «Stenka Rasin».
Sangen fra fyret I 1896 skjedde denne hendelsen ute på Flatholmen fyr ved Stavanger. Fyrvokteren var sammen med sin sønn ute i en båt utenfor fyret. Plutselig ser hans to barn, som er inne på fyret og leker, at båten med faren og deres bror går under, og de to søsknene skynder seg da ut i en robåt for å forsøke å redde faren og broren. Broren blir reddet men faren går under.
På sætren under øde fjell Denne visen er skrevet over et gammelt skillingstrykk fra 1859, og omhandler en virkelig tildragelse i Telemark. Denne hendelsen kom ut blant folk via mange forskjellige skillingstrykk, hvorav denne er fra det mest kjente. Det sies at hendelsen skaket opp hele Telemark og også resten av landet hvor den ble kjent. Oppe i Setesdalen, hvor visen egentlig stammer fra, er det en plass som blir kalt for «Barnesletta». Det var på denne plassen, den lille jenta i sangen omhandler, døde.
Førstereisgutten Stordahl og Engedahl spilte inn denne sangen på plate i slutten av femtiårene, og den var da så populær at vi syntes det nå var riktig å trekke den frem fra glemselen igjen. Selv om ikke dette er hva man kaller en utpreget skillingsvise, så synes vi det er riktig å ta den med her, fordi den glir godt inn blant det øvrige visevalget. Et annet morsomt poeng ved denne visen er at den er en av Rita Engebretsens store favorittmelodier. «Førstereisgutten» er skrevet av H. Anker-Eriksen fra Halden, og han forteller at den ikke er skrevet over en spesiell hendelse, men på grunn av hans store svakhet for sjømannsviser og alle de viderverdigheter en sjømann kan komme ut for.
Sangen om Gjest Baardsen (Fjellsangen) Denne visen ble skrevet som kjenningsmelodi til filmen om den legendariske stortyven Gjest Baardsen, som Alfred Maurstad hadde hovedrollen i. Gjest Baardsen ble født i Sogndalfjøra i Sogndal i 1793. Ganske tidlig begynte han å føre et omflakkende liv, og kom ofte på kant med loven. Det sies at Gjest klarte å rømme hele 57 ganger fra straffeanstalter og fengsler, og sammen med Ole Høiland, en annen stortyv på den tiden, må vel Gjest betraktes som den største utbryterkonge som Norge noen gang har sett. I 1827 ble denne mannen, som stjal fra de rike og ga til de fattige, dømt til livsvarig fengsel. Han ble da ført fra fengselet i Bergen til Akershus Festning. Gjest var også litt av en dikter, og i fengselet skrev han en rekke sanger og dikt. De mest kjente av disse er «Baardsens levnedsløp forfattet af ham selv», «Til fengselet jeg vandrer» og «Brennevinsondet». I 1845
ble han benådet, og han reiste da rundt som kolportør med egne skrifter, vers og prosa. Gjest Baardsen døde i 1849. Det er gjennom tidene utgitt en rekke bøker om ham.
Blomsterpiken Denne visen er skrevet for ca. hundre år siden, og kommer fra Christiania. På den tiden var det vanlig at unge piker fra fattige hjem gikk rundt i byens gater og solgte blomster. Dette for å tjene til livets opphold for seg selv og sin familie. Handlingen i denne visen er om ei slik jente, og hvordan det går når hun blir med en av byens staselige herrer hjem for å få penger for blomstene han har kjøpt.


Per Johan Skjærstad

1. Alperosen 3:32
Rita (Trad.)
2. Fattiggutten (Den fremmede fugl). 3:25
Helge (Trad./Tekst C. J. Snoilsky)
3. Titanics undergang 3:45
Rita (Trad.)
4. Mellom granskog og li 2:35
Helge (Trad.)
5. Taterjenta 2:05
Rita (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)
6. Langt der ute 2:00
Helge (Trad.)
7. Sangen fra fyret 3:16
Rita og Helge (Trad.)
8. På sætren under øde fjell 2:35
Helge (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)
9. Førstereisgutten 3:04
Rita (Trad./Tekst: H. Anker-Eriksen)
10. Sangen om Gjest Baardsen 2:05
Helge (Trad.)
11. Blomsterpiken 6:03
Rita (Trad./Arr. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak)

Idé og opplegg . Per Johan Skjærstad
Arrangementer. Bjørn Kruse, Henryk Lyziak
Produsent. Ola Johansen
Musikere: Bjørn Jacobsen, Bjørn Kruse, Terje Methi: bass, Thor Andreassen:
trommer, Pete Knutsen: el- og akk.gitar, Arne Schulze: akk. gitar,
Anders Grøthe: trekkspill, Henryk Lyziak: piano, el-piano, fløyte
Lyd . Svein Engebregtsen, Jan Erik Kongshaug
Innspilt. Talent Studios, Oslo
Grafisk design. Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l   M u s i c  A S

P P o l y G r a m  R e c o r d s  AS 1976
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS 1999

Alperosen Det er ikke ofte man opplever en skillingsvise som er blitt internasjonalt kjent, men dette er tilfellet med «Alperosen». Denne visen er godt kjent i de fleste Mellomeuropeiske landene, og i hele Skandinavia. Melodien er en gammel Alpemelodi, som sannsynligvis kom til Norge i slutten av det forrige århundre.
Fattiggutten (Den fremmede fugl) Det var den svenske dikteren Carl Johan Snoilsky som skrev sangen om «Den fremmede fugl» eller «Fattiggutten» som mange kaller den. Carl Johan Snoilsky som levde fra 1841 til 1903, var av adelig slekt, men skrev allikevel svært mye om fattigfolk. Denne sangen omhandler den forferdelige sykdommen Svartedauen, eller Den store mannedauen, som den ble kalt i eldre tid. Svartedauen, som var en epidemisk sykdom med bylle- og lungepest, og blodstyrtninger
med meget sterke smerter, kom sannsynligvis fra China i 1343. Sykdommen spredde seg vestover med de store handelskaravanene, og nådde Krim i 1346 og Konstantinopel i 1347. De nærmeste to årene spredde den seg over Europa. På sensommeren 1349 kom den til Norge med et skip som gikk inn til Bergen. Den spredde seg fort over hele landet, og man regner med at det bare var tredjedelen av Norges befolkning som overlevde denne sykdommen. Det gikk 150 år før befolkningstallet var på sitt normale nivå igjen her i landet. Nordahl Rolfsen, 1848-1928, har satt norsk tekst til dette diktet av Carl Johan Snoilsky.
Titanics undergang Den 10. april 1912 gikk verdens største skip den gang, Titanic, ut på sin jomfrutur fra Southampton i England på vei til New York. Skipet hadde allerede vært ute på en liten prøvetur som hadde gått helt strålende, men dette var den virkelige jomfruturen. Titanic gikk først til Cherbourg i Frankrike, og derfra til Queenstone i England for å ta med passasjerer. Deretter satte det kurs for New York. Men den 15. april skjedde det tragiske. Mens skipet befant seg i Nordatlanteren, gikk det med stor fart inn i et isfjell. Det oppsto fullstendig kaos ombord, der de fleste hadde gått til ro for natten. Da passasjerene skjønte at skipet ville gå under, oppsto det panikk ombord, og folk sprengte seg veg til livbåtene. Kapteinen befalte at kvinner og barn skulle reddes først, og de som ikke adlød denne ordren ville bli skutt. Over 1500 mennesker omkom ved Titanics undergang. Av disse var 20 nordmenn.
Mellom granskog og li Dette er en meget god skillingsvise som er godt kjent over hele landet. Mange vil sikkert huske denne visen, somble mye brukt i private underholdninger, og i de såkalte «skumringstimer» man hadde mange steder før i tiden. Hvor i landet den stammer fra vet jeg imidlertid ikke med sikkerhet. Men jeg er blitt fortalt at den muligens kommer fra Kongsvinger-distriktet. En gammel dame som jeg har snakket med, mener at hun i 1915 hadde sett et skillingstrykk av «Mellom granskog og li», datert 1838, men forfatter av visen, og hvor den kom fra, kunne hun ikke huske.
Taterjenta Denne visen om «Taterjenta» er skrevet ca. 1840, og har sin opprinnelse fra Romedal i Hedmark. Teksten i denne visen handler om ei jente som var uønsket i familien sin, hvorpå foreldrene la henne fra seg ute et sted. Hun ble funnet og oppfostret av tatrene, og visen forteller videre hvor vondt hun fikk det oppover årene.
Langt der ute Dette er en gammel sjømannssang som opprinnelig stammer fra Stavanger-distriktet. Blant sjøfolk er nok denne den mest populære, gamle sjømannssangen som er skrevet. Visen handler om en yngstemann ombord som var oppe i masten for å klare seilet, men han falt ned og døde. Det finnes jo en rekke gamle viser som omhandler sjømannen og hans families liv og levned, og ofte er disse vel så gode som de tradisjonelleskillingsvisene. Teksten til denne visen er meget god, og har som de fleste gamle visene sin tradisjonelle melodi, som i dette tilfellet er den kjente, russiske folkemelodien «Stenka Rasin».
Sangen fra fyret I 1896 skjedde denne hendelsen ute på Flatholmen fyr ved Stavanger. Fyrvokteren var sammen med sin sønn ute i en båt utenfor fyret. Plutselig ser hans to barn, som er inne på fyret og leker, at båten med faren og deres bror går under, og de to søsknene skynder seg da ut i en robåt for å forsøke å redde faren og broren. Broren blir reddet men faren går under.
På sætren under øde fjell Denne visen er skrevet over et gammelt skillingstrykk fra 1859, og omhandler en virkelig tildragelse i Telemark. Denne hendelsen kom ut blant folk via mange forskjellige skillingstrykk, hvorav denne er fra det mest kjente. Det sies at hendelsen skaket opp hele Telemark og også resten av landet hvor den ble kjent. Oppe i Setesdalen, hvor visen egentlig stammer fra, er det en plass som blir kalt for «Barnesletta». Det var på denne plassen, den lille jenta i sangen omhandler, døde.
Førstereisgutten Stordahl og Engedahl spilte inn denne sangen på plate i slutten av femtiårene, og den var da så populær at vi syntes det nå var riktig å trekke den frem fra glemselen igjen. Selv om ikke dette er hva man kaller en utpreget skillingsvise, så synes vi det er riktig å ta den med her, fordi den glir godt inn blant det øvrige visevalget. Et annet morsomt poeng ved denne visen er at den er en av Rita Engebretsens store favorittmelodier. «Førstereisgutten» er skrevet av H. Anker-Eriksen fra Halden, og han forteller at den ikke er skrevet over en spesiell hendelse, men på grunn av hans store svakhet for sjømannsviser og alle de viderverdigheter en sjømann kan komme ut for.
Sangen om Gjest Baardsen (Fjellsangen) Denne visen ble skrevet som kjenningsmelodi til filmen om den legendariske stortyven Gjest Baardsen, som Alfred Maurstad hadde hovedrollen i. Gjest Baardsen ble født i Sogndalfjøra i Sogndal i 1793. Ganske tidlig begynte han å føre et omflakkende liv, og kom ofte på kant med loven. Det sies at Gjest klarte å rømme hele 57 ganger fra straffeanstalter og fengsler, og sammen med Ole Høiland, en annen stortyv på den tiden, må vel Gjest betraktes som den største utbryterkonge som Norge noen gang har sett. I 1827 ble denne mannen, som stjal fra de rike og ga til de fattige, dømt til livsvarig fengsel. Han ble da ført fra fengselet i Bergen til Akershus Festning. Gjest var også litt av en dikter, og i fengselet skrev han en rekke sanger og dikt. De mest kjente av disse er «Baardsens levnedsløp forfattet af ham selv», «Til fengselet jeg vandrer» og «Brennevinsondet». I 1845
ble han benådet, og han reiste da rundt som kolportør med egne skrifter, vers og prosa. Gjest Baardsen døde i 1849. Det er gjennom tidene utgitt en rekke bøker om ham.
Blomsterpiken Denne visen er skrevet for ca. hundre år siden, og kommer fra Christiania. På den tiden var det vanlig at unge piker fra fattige hjem gikk rundt i byens gater og solgte blomster. Dette for å tjene til livets opphold for seg selv og sin familie. Handlingen i denne visen er om ei slik jente, og hvordan det går når hun blir med en av byens staselige herrer hjem for å få penger for blomstene han har kjøpt.


Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.