Frem Fra Glemselen Kapittel 2

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Lille Ragnhild, Moder, jeg er træt, Vesleblakken og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Lille Ragnhild 2:19
Rita (Trad.)
2. Moder, jeg er træt 2:34
Helge (Trad.)
3. Anna på søndagsskolen 6:50
(Liten Martyr) Rita (Trad.)
4. Vesleblakken 2:20
Helge (Trad.)
5. Bruno 2:27
Rigmor (Trad.)
6. Adjø, farvel 2:51
Helge (Trad.)
7. Elfsborgvisen 1:56
Rita (Trad./Tekst A.W.Thorson)
8. Lille, vakre Anna 3:34
Helge (Trad./Tekst B. H. Alstermark)
9. Krigens offer 5:06
Rita (Trad.)
10. Mjøsvisen 5:28
Helge (Trad.)
11. Farvel, min venn 2:32
Rita

Gjest: Rigmor Brekken
Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangementer: Frode Thingnæs
Musikere: Henryk Lyziak: piano, orgel, fløyte, Roy Hansen: trekkspill. Nipe Nyren: akk. gitar, el-gitar.Tor Hauge: 12-strengs gitar. Øystein Sunde: akk. gitar, dubro, banjo. Svein Christiansen: trommer.
Produsent: Arve Sigvaldsen
Lyd: Jan Erik Kongshaug
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a U n i v e r s a l M u s i c AS

P P o l y G r a m R e c o r d s AS 1976
C N i d e l v e n G r a m m o f o n AS 1999

Lille Ragnhild
En dame fra Vik i Sogn fortalte meg engang at hun hadde sett et originalt skillingstrykk av denne visa.
Dialekten i det gamle skillingstrykket tyder på at «Lille Ragnhild» stammer fra et sted i Møre og
Romsdal, og er rundt 200 år gammel. Den kom tidlig til Østlandet hvor den fikk riksmålsdrakt.

Moder, jeg er træt
Den kjente danske dikteren Hans Christian Andersen (1805-1875) skrev denne sangen da han var 13
år gammel. At en ung gutt kan skrive så sterkt, må nok tilskrives H. C. Andersens sterke, men meget
følsomme natur. Opprinnelig het sangen «Det døende barn», men er i Norge bedre kjent som «Moder,
jeg er træt». H. C. Andersen, som vokste opp i meget fattige kår, ble senere en av Nordens største diktere.
Han er æresborger av byen Odense og hans navn er i dag kjent over hele verden.

Anna på søndagsskolen
Visa er også kjent under navnet «Liten Martyr». En prest, som også var søndagsskolelærer, skrev denne
triste historien som fant sted i Skien-Porsgrunndistriktet i 1870-årene. Visa har opp gjennom årene
blitt brukt mye på søndagsskolen, i den vanlige skolen, på kristelige møter så vel som i lystige lag.
Til tross for teksten har den aldri vært betraktet som noen ren religiøs sang.

Vesleblakken
Dikteren Jacob Breda Bull (1853-1930) skrev i 1865 fortellingen om hesten Vesleblakken etter en
hendelse på prestegården i Øvre Rendal i 1860. Jacob Breda Bulls yngre bror Johannes var meget syk
av lungebetennelse, og for å berge livet måtte Vesleblakken kjøre den lange veien til Tynset for å
bringe gutten til lege. Johannes ble reddet, mens Vesleblakken, som hadde tatt seg helt ut på den lange
turen, døde rett etter. Det sies at Vesleblakken var en ualminnelig klok, snill og vakker hest. På Jacob
Breda Bull-museet i Øvre Rendal, står det i dag en minnestein der Vesleblakken ble gravlagt. Jacob
Breda Bulls fortelling er senere blitt gjendiktet av Stordahl og Engedahl, og det er denne versjonen
som her er benyttet. Som prestesønn utdannet Jacob Breda Bull seg til teolog, men han gikk aldri inn
i noen prestegjerning. I stedet ble skrivingen og diktingen hans livsvei. Hans yngre bror Johannes, som
Vesleblakken reddet livet til, ble kort tid etter syk igjen, og døde av en sykdom som ble kalt «Den
Trondheimske halsesyke».

Bruno
Det er ikke så ofte at en typisk skillingsvise handler om dyr, men desto vakrere blir det når det først
gjør det slik som i denne sangen om den lille gutten som har mistet sin kjære mamma og bare har
hunden Bruno igjen. Det har vært vanskelig å finne ut hvor i landet denne visa stammer fra, flere forskjellige
tips har jeg fått om det, men de er i grunnen svært usikre og lite konkrete. En ting er sikkert,
og det er at denne sangen er meget gammel, antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet.

Adjø, farvel
Sangen stammer antagelig fra østkysten i Sverige og er mye over 200 år gammel. Den har i mer enn
100 år også hatt norsk tekst, og i begynnelsen av 1930-årene var den å finne i norske lesebøker.

Elfsborgvisen
Denne kalles også for «Den blomsterkledte gondolen gled» og er meget godt kjent i alle de nordiske
land. Teksten ble skrevet av den gøteborgske tekstilarbeideren August Wilhelm Thorson (død 1942),
i 1893 til en alpemelodi. Etter en tiljublet fremførelse med forfatteren selv på en Godtemplarfest,
ble den første gang trykt i skillingstrykk. Den ble meget populær rundt århundreskiftet og tiden etter,
og utkom stadig i nye opplag.

Lille, vakre Anna
Denne visa er kjent over det meste av Europa. Presten Bengt Henrik Alstermark fra Värmland skrev
denne sangen da han var 22 år gammel til en pike som het Christina von Bähr som han var ulykkelig
forelsket i. Det sies at Christina ble meget sint da hun fikk høre visa som var skrevet til henne.
Hun giftet seg senere med en annen prest fra Värmland.
Bengt Henrik Alstermark levde fra 1800 til 1840 – så «Lille, vakre Anna» ble skrevet i 1822.

Krigens offer
Den gripende skildringen de to søsknene som får se sin far vende tilbake fra krigen som krøpling,
har ofte vært brukt som «våpen» mot krig og militærvesen. Sangen må sies å ha like stor aktualitet
i dag som da den ble skrevet under første verdenskrig (1914-1918).

Mjøsens vise
Denne sangen stammer fra Moelv på Hedmark. Einar var sønn på en av Moelvs største gårder,
Mo Gård. Anna var datter av en som ble kalt Fisker-Lars som bodde inne i Kvarbergsvika ikke langt fra
Brummunddal. Der drev han et lite fiskebruk. Det var altså stor forskjell på den sosiale rangstige på foreldrene
til Einar og Anna. Det er nå ca. 150 år siden dette hendte, men helt opp i våre dager sies det at
en kan høre underlige lyder og at folk har sett merkelige ting ute på Mjøsa der Einar og Anna omkom.

Farvel, min venn
Sangen er antagelig skrevet av hun som kalte seg Maria fra Aurdal i Valdres. Hun skrev en rekke
sanger med utspring i sitt eget tragiske liv. Hennes far var tater, mens hennes mor visstnok var av bedre
slekt og skjøv sin datter fra seg. Allerede som 10-åring tok Maria landeveien fatt. Hun var innom
forskjellige arbeidsplasser, men ingen ville ha henne fast fordi hun var sterkt plaget av epilepsi,
en sykdom som før i tiden ble sett på omtrent som sinnsykdom. For å tjene til livets opphold, begynte
hun etterhvert å skrive viser fra sin tragiske bakgrunn. Maria døde 53 år gammel i Ringebu i
Gudbrandsdalen. Det var ingen arvinger eller slektninger ved hennes grav den gang for over 100 år
siden, og alt hun etterlot seg var sine viser, hvorav «I Aurdal i Valdres» og «Farvel, min venn» regnes
som de mest kjente.

Per Johan Skjærstad

1. Lille Ragnhild 2:19
Rita (Trad.)
2. Moder, jeg er træt 2:34
Helge (Trad.)
3. Anna på søndagsskolen 6:50
(Liten Martyr) Rita (Trad.)
4. Vesleblakken  2:20
Helge (Trad.)
5. Bruno  2:27
Rigmor (Trad.)
6. Adjø, farvel 2:51
Helge (Trad.)
7. Elfsborgvisen 1:56
Rita (Trad./Tekst A.W.Thorson)
8. Lille, vakre Anna 3:34
Helge (Trad./Tekst B. H. Alstermark)
9. Krigens offer 5:06
Rita (Trad.)
10. Mjøsvisen 5:28
Helge (Trad.)
11. Farvel, min venn 2:32
Rita

Gjest: Rigmor Brekken
Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangementer: Frode Thingnæs
Musikere: Henryk Lyziak: piano, orgel, fløyte, Roy Hansen: trekkspill. Nipe Nyren: akk. gitar, el-gitar.Tor Hauge: 12-strengs gitar. Øystein Sunde: akk. gitar, dubro, banjo. Svein Christiansen: trommer.
Produsent: Arve Sigvaldsen
Lyd: Jan Erik Kongshaug
Grafisk design: Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l   M u s i c AS

P P o l y G r a m  R e c o r d s  AS 1976
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  AS 1999

Lille Ragnhild
En dame fra Vik i Sogn fortalte meg engang at hun hadde sett et originalt skillingstrykk av denne visa.
Dialekten i det gamle skillingstrykket tyder på at «Lille Ragnhild» stammer fra et sted i Møre og
Romsdal, og er rundt 200 år gammel. Den kom tidlig til Østlandet hvor den fikk riksmålsdrakt.

Moder, jeg er træt
Den kjente danske dikteren Hans Christian Andersen (1805-1875) skrev denne sangen da han var 13
år gammel. At en ung gutt kan skrive så sterkt, må nok tilskrives H. C. Andersens sterke, men meget
følsomme natur. Opprinnelig het sangen «Det døende barn», men er i Norge bedre kjent som «Moder,
jeg er træt». H. C. Andersen, som vokste opp i meget fattige kår, ble senere en av Nordens største diktere.
Han er æresborger av byen Odense og hans navn er i dag kjent over hele verden.

Anna på søndagsskolen
Visa er også kjent under navnet «Liten Martyr». En prest, som også var søndagsskolelærer, skrev denne
triste historien som fant sted i Skien-Porsgrunndistriktet i 1870-årene. Visa har opp gjennom årene
blitt brukt mye på søndagsskolen, i den vanlige skolen, på kristelige møter så vel som i lystige lag.
Til tross for teksten har den aldri vært betraktet som noen ren religiøs sang.

Vesleblakken
Dikteren Jacob Breda Bull (1853-1930) skrev i 1865 fortellingen om hesten Vesleblakken etter en
hendelse på prestegården i Øvre Rendal i 1860. Jacob Breda Bulls yngre bror Johannes var meget syk
av lungebetennelse, og for å berge livet måtte Vesleblakken kjøre den lange veien til Tynset for å
bringe gutten til lege. Johannes ble reddet, mens Vesleblakken, som hadde tatt seg helt ut på den lange
turen, døde rett etter. Det sies at Vesleblakken var en ualminnelig klok, snill og vakker hest. På Jacob
Breda Bull-museet i Øvre Rendal, står det i dag en minnestein der Vesleblakken ble gravlagt. Jacob
Breda Bulls fortelling er senere blitt gjendiktet av Stordahl og Engedahl, og det er denne versjonen
som her er benyttet. Som prestesønn utdannet Jacob Breda Bull seg til teolog, men han gikk aldri inn
i noen prestegjerning. I stedet ble skrivingen og diktingen hans livsvei. Hans yngre bror Johannes, som
Vesleblakken reddet livet til, ble kort tid etter syk igjen, og døde av en sykdom som ble kalt «Den
Trondheimske halsesyke».

Bruno
Det er ikke så ofte at en typisk skillingsvise handler om dyr, men desto vakrere blir det når det først
gjør det slik som i denne sangen om den lille gutten som har mistet sin kjære mamma og bare har
hunden Bruno igjen. Det har vært vanskelig å finne ut hvor i landet denne visa stammer fra, flere forskjellige
tips har jeg fått om det, men de er i grunnen svært usikre og lite konkrete. En ting er sikkert,
og det er at denne sangen er meget gammel, antakelig fra begynnelsen av 1800-tallet.

Adjø, farvel
Sangen stammer antagelig fra østkysten i Sverige og er mye over 200 år gammel. Den har i mer enn
100 år også hatt norsk tekst, og i begynnelsen av 1930-årene var den å finne i norske lesebøker.

Elfsborgvisen
Denne kalles også for «Den blomsterkledte gondolen gled» og er meget godt kjent i alle de nordiske
land. Teksten ble skrevet av den gøteborgske tekstilarbeideren August Wilhelm Thorson (død 1942),
i 1893 til en alpemelodi. Etter en tiljublet fremførelse med forfatteren selv på en Godtemplarfest,
ble den første gang trykt i skillingstrykk. Den ble meget populær rundt århundreskiftet og tiden etter,
og utkom stadig i nye opplag.

Lille, vakre Anna
Denne visa er kjent over det meste av Europa. Presten Bengt Henrik Alstermark fra Värmland skrev
denne sangen da han var 22 år gammel til en pike som het Christina von Bähr som han var ulykkelig
forelsket i. Det sies at Christina ble meget sint da hun fikk høre visa som var skrevet til henne.
Hun giftet seg senere med en annen prest fra Värmland.
Bengt Henrik Alstermark levde fra 1800 til 1840 – så «Lille, vakre Anna» ble skrevet i 1822.

Krigens offer
Den gripende skildringen de to søsknene som får se sin far vende tilbake fra krigen som krøpling,
har ofte vært brukt som «våpen» mot krig og militærvesen. Sangen må sies å ha like stor aktualitet
i dag som da den ble skrevet under første verdenskrig (1914-1918).

Mjøsens vise
Denne sangen stammer fra Moelv på Hedmark. Einar var sønn på en av Moelvs største gårder,
Mo Gård. Anna var datter av en som ble kalt Fisker-Lars som bodde inne i Kvarbergsvika ikke langt fra
Brummunddal. Der drev han et lite fiskebruk. Det var altså stor forskjell på den sosiale rangstige på foreldrene
til Einar og Anna. Det er nå ca. 150 år siden dette hendte, men helt opp i våre dager sies det at
en kan høre underlige lyder og at folk har sett merkelige ting ute på Mjøsa der Einar og Anna omkom.

Farvel, min venn
Sangen er antagelig skrevet av hun som kalte seg Maria fra Aurdal i Valdres. Hun skrev en rekke
sanger med utspring i sitt eget tragiske liv. Hennes far var tater, mens hennes mor visstnok var av bedre
slekt og skjøv sin datter fra seg. Allerede som 10-åring tok Maria landeveien fatt. Hun var innom
forskjellige arbeidsplasser, men ingen ville ha henne fast fordi hun var sterkt plaget av epilepsi,
en sykdom som før i tiden ble sett på omtrent som sinnsykdom. For å tjene til livets opphold, begynte
hun etterhvert å skrive viser fra sin tragiske bakgrunn. Maria døde 53 år gammel i Ringebu i
Gudbrandsdalen. Det var ingen arvinger eller slektninger ved hennes grav den gang for over 100 år
siden, og alt hun etterlot seg var sine viser, hvorav «I Aurdal i Valdres» og «Farvel, min venn» regnes
som de mest kjente.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.