Frem Fra Glemselen Kapittel 18

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Frøken, gi meg himmelens nummer, Svarta Bjørn, Kjære lille Torild og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Frøken, gi meg himmelens nummer 3:30
Rita og Helge
2. Svarta Bjørn 2:55
Rita og Helge
3. I den gamle sprukne rønna neri Vika 3:08
Helge
4. Vesle Daniel 3:38
Rita
5. Truls 4:20
Rita og Helge
6. Tyvenes Konge 3:48
Helge
7. Per Olsens sørgelige skjebne 3:45
Rita
8. Kjære lille Torild 4:16
Helge
9. Løvebruden 4:33
Rita
10. Tatergutten 5:32
Helge
11. Amanda & Herman 3:20
Rita og Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Produsent:Trond Nagell-Dahl og Arve Sigvaldsen
Studio:TVA-Studio, Oslo 1997
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design:Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a T V A (Talent Audio- og videoproduksjon)

P Ta l e n t 1 9 9 7
C N i d e l ven G r a m m o f o n A S 2007

Frøken gi meg himmelens nummer Denne ble første gang kjent her i landet tidlig på 1900-tallet – en vise som rører ved noe i oss alle. Enkelt, jordnært, folkelig og sorgvakkert. Gjennom sine vise- og platesamlinger har Alf Prøysen bidratt til å bevare sangen. Den var en tidlig suksess i Aage Samuelsens plateproduksjon.
Svarta Bjørn Svarta Bjørn var kokke for rallarne på anleggene. Etterhvert ble hun selve rallardronningen. Anna Rebecca Hofstad var hennes navn, og hun levde fra 1878 til 1900. Hun ble gravlagt ved Tårnehamn kirke i Sverige. Der ble hun ofte kalt “Anna Norge”. Narvik kårer i mars måned hvert år sin “Svarta Bjørn”.
I den gamle skrukne rønna neri Vika Revyparets Thoralf Borg og Bias Bernhoft skrev denne til en Oslo-revy på 1930-tallet. Sangen omhandler det gamle Vika i Oslo. Her lå også det gamle Circus og Tivoli, og her ruslet gatesangere og lirekassekoner omkring. Forfatterinnen Torill Thorstad Hauger vokste selv opp her. I Vika var mye fattigdom, men bydelen var også preget av humor og samhold.
Vesle Daniel Jacob Sande skrev teksten, og Simon Watne har laget melodien. Sande skrev ofte om samfunnets tapere, som han hadde stor medfølelse med. Han ble født i Fjaler i 1900 og døde i 1967. Han er en av våre mest betydelige diktere, og kunstnere som Jon Eikemo, Geirr Tveitt
og Ivar Medaas har gjort en stor innsats for å fremme Jacob Sandes kulturarv.
Truls Dette er trolig en gammel revyvise. Opphavsmannen er ikke lenger kjent. Men antagelig oppsto den første gang i en studentrevy. Den har til tider en ganske makaber humor, kanskje virker den støtende på mange, men vi får kalle den en typisk “rampevise” av tegneseriekarakter.
Tyvenes Konge Denne visa regnes opprinnelig som svensk, og stammer fra starten av 1900-tallet. Den er kjent i Sverige som en “kåkvisa”, det vil si en sang som ble fremført mye og ble populær blant innsatte i fengslene. Komponist og tekstforfatter er ukjent, men man regner med at melodien er av eldre dato, trolig som en instrumental. Samme melodi er også brukt på visa “Ballets Dronning”.
Per Olsens sørgelige skjebne I Sverige kjenner man den som Per Ols, Per Erik. Tema er ulykkelig kjærlighet med tragisk utgang. Melodien er typisk skillingstrykk og kan spores tilbake til Tyskland på tidlig 1800- tall. Den norske teksten er skrevet av Fredrik Friis til en Gluntan-innspilling.
Kjære lille Torild Bakgrunnsstoffet til denne visa har jeg fått av Atle Nielsen som vi kjenner fra TV2. Otto Nielsen, Atles far, skrev denne til en cellekameraten Johnny Gilland, da de satt på Grini under krigen. Gilland fikk en datter mens han satt i fangenskap.
Løvebruden Løvebruden er bygget på et dikt av tyskeren Adabert von Chamisso.Wilhelmina Stälberg oversatte det til svensk i 1843 i diktsamlingen “Lyriske Toner”. Fra 1851 ble sangen utgitt som skillingstrykk. Maritza Horn utga Lejonbruden i 1978. Hennes oldemor Klara Victoria Högvall Hanssons ble solgt av sin far for en kanne brennevin da hun var bare 3 år gammel!
Tatergutten Taterviser er nærmest en egen gren innen skillingsvisetradisjonen. Denne stammer fra Telemark og er skrevet i 1893. Taterfolket har vært forfulgt gjennom flere hundre år. Helt fram til 1974 hadde vi en lovparagraf som blant annet forbød tatere å ha hest! I dag er de ikke lenger å se langs landeveien, men de bærer fremdeles en stor kulturskatt.
Amanda & Herman Den første kjente utgaven av denne stammer fra et svensk skillingstrykk fra 1859. Trolig er visen eldre, og har vandret sin ferd i flere europeiske land. I 1890-årene vant den popularitet i Norge. Temaet er sjalusi og ulykkelig kjærlighet, like aktuelt i våre dager.

Per Johan Skjærstad

1. Frøken, gi meg himmelens nummer 3:30
Rita og Helge
2. Svarta Bjørn 2:55
Rita og Helge
3. I den gamle sprukne rønna neri Vika 3:08
Helge
4. Vesle Daniel 3:38
Rita
5. Truls 4:20
Rita og Helge
6. Tyvenes Konge 3:48
Helge
7. Per Olsens sørgelige skjebne 3:45
Rita
8. Kjære lille Torild 4:16
Helge
9. Løvebruden 4:33
Rita
10. Tatergutten 5:32
Helge
11. Amanda & Herman 3:20
Rita og Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Produsent:Trond Nagell-Dahl og Arve Sigvaldsen
Studio:TVA-Studio, Oslo 1997
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design:Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d t i l l a t e l s e  f r a  T V A (Talent Audio- og videoproduksjon)

P Ta l e n t  1 9 9 7
C N i d e l ven G r a m m o f o n  A S 2007

Frøken gi meg himmelens nummer Denne ble første gang kjent her i landet tidlig på 1900-tallet – en vise som rører ved noe i oss alle. Enkelt, jordnært, folkelig og sorgvakkert. Gjennom sine vise- og platesamlinger har Alf Prøysen bidratt til å bevare sangen. Den var en tidlig suksess i Aage Samuelsens plateproduksjon.
Svarta Bjørn Svarta Bjørn var kokke for rallarne på anleggene. Etterhvert ble hun selve rallardronningen. Anna Rebecca Hofstad var hennes navn, og hun levde fra 1878 til 1900. Hun ble gravlagt ved Tårnehamn kirke i Sverige. Der ble hun ofte kalt “Anna Norge”. Narvik kårer i mars måned hvert år sin “Svarta Bjørn”.
I den gamle skrukne rønna neri Vika Revyparets Thoralf Borg og Bias Bernhoft skrev denne til en Oslo-revy på 1930-tallet. Sangen omhandler det gamle Vika i Oslo. Her lå også det gamle Circus og Tivoli, og her ruslet gatesangere og lirekassekoner omkring. Forfatterinnen Torill Thorstad Hauger vokste selv opp her. I Vika var mye fattigdom, men bydelen var også preget av humor og samhold.
Vesle Daniel Jacob Sande skrev teksten, og Simon Watne har laget melodien. Sande skrev ofte om samfunnets tapere, som han hadde stor medfølelse med. Han ble født i Fjaler i 1900 og døde i 1967. Han er en av våre mest betydelige diktere, og kunstnere som Jon Eikemo, Geirr Tveitt
og Ivar Medaas har gjort en stor innsats for å fremme Jacob Sandes kulturarv.
Truls Dette er trolig en gammel revyvise. Opphavsmannen er ikke lenger kjent. Men antagelig oppsto den første gang i en studentrevy. Den har til tider en ganske makaber humor, kanskje virker den støtende på mange, men vi får kalle den en typisk “rampevise” av tegneseriekarakter.
Tyvenes Konge Denne visa regnes opprinnelig som svensk, og stammer fra starten av 1900-tallet. Den er kjent i Sverige som en “kåkvisa”, det vil si en sang som ble fremført mye og ble populær blant innsatte i fengslene. Komponist og tekstforfatter er ukjent, men man regner med at melodien er av eldre dato, trolig som en instrumental. Samme melodi er også brukt på visa “Ballets Dronning”.
Per Olsens sørgelige skjebne I Sverige kjenner man den som Per Ols, Per Erik. Tema er ulykkelig kjærlighet med tragisk utgang. Melodien er typisk skillingstrykk og kan spores tilbake til Tyskland på tidlig 1800- tall. Den norske teksten er skrevet av Fredrik Friis til en Gluntan-innspilling.
Kjære lille Torild Bakgrunnsstoffet til denne visa har jeg fått av Atle Nielsen som vi kjenner fra TV2. Otto Nielsen, Atles far, skrev denne til en cellekameraten Johnny Gilland, da de satt på Grini under krigen. Gilland fikk en datter mens han satt i fangenskap.
Løvebruden Løvebruden er bygget på et dikt av tyskeren Adabert von Chamisso.Wilhelmina Stälberg oversatte det til svensk i 1843 i diktsamlingen “Lyriske Toner”. Fra 1851 ble sangen utgitt som skillingstrykk. Maritza Horn utga Lejonbruden i 1978. Hennes oldemor Klara Victoria Högvall Hanssons ble solgt av sin far for en kanne brennevin da hun var bare 3 år gammel!
Tatergutten Taterviser er nærmest en egen gren innen skillingsvisetradisjonen. Denne stammer fra Telemark og er skrevet i 1893. Taterfolket har vært forfulgt gjennom flere hundre år. Helt fram til 1974 hadde vi en lovparagraf som blant annet forbød tatere å ha hest! I dag er de ikke lenger å se langs landeveien, men de bærer fremdeles en stor kulturskatt.
Amanda & Herman Den første kjente utgaven av denne stammer fra et svensk skillingstrykk fra 1859. Trolig er visen eldre, og har vandret sin ferd i flere europeiske land. I 1890-årene vant den popularitet i Norge. Temaet er sjalusi og ulykkelig kjærlighet, like aktuelt i våre dager.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.