Frem fra glemselen kapittel 12

1. Elselill 2:17

2. Hvem har skapt alle blomstene 2:02

3. Den blindes sang 3:32

4. I fremmed land jeg går 2:37

5. På en sjømanns grav 2:46

6. Den gamle sigøyner 5:38

7. Solør-visa 4:02

8. Jeg venter og jeg drømmer 2:27

9. Den hellige stad 4:17

10. Der vannliljen blomstrer 2:54

11. Sulisvise 2:44

12. En pike vandret uti en have 2:41


Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangementer: Pete Knutsen
Produsent: Johnny Sareussen
Teknikere: Tore Tambs Lyche og Inge Holst Jacobsen
Studio: Rosenborg Studios, juni 1983
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold
Musikere: Tor Andreassen - trommer og perkusjon, Terje Methi - bass, Pete Knutsen - keyboards, gitar, banjo og mandolin, Ivan Hauge - fiolinsolo på ”Den gamle sigøyner”, Sigmund Groven - munnspill på ”Solørvisa”,
Elin og Linda Kristoffersen - kor på ”Hvem har skapt alle blomstene”.
Kor: Shari Gerber Nilsen, Bjørn Nordvang, Johnny Sareussen.
Gjest: Arnstein Tungvåg.

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a Un i v e r s a l Mu s i c A S

P T a l e n t M u s i c O r g a n i s a t i o n A S 1983
C N i d e l v e n G r a m m o f o n A S 2004

Elselill (Trad./arr.: Pete Knutsen) I TV-programmet ”Husker du?” var denne sangen framført to ganger etter sterke ønsker fra seerne. Sangen er kjent over det ganske land, men å finne noe opphav til den har vist seg umulig.
Hvem har skapt alle blomstene (Trad./arr.: Pete Knutsen) Kommandør i Frelsesarmeen, Håkon Dahlstrøm, ekspert på gamle, kristne sanger fortalte meg at denne barnesangen er fra 30-tallet, og er kjent i alle nordiske land. Frelsesarmeen har vært flinke til å bruke sangen på Søndagsskolen.
Den blindes sang (Trad./arr.: Pete Knutsen) Ole Olsen het en mann som reiste mye rundt på markeder og liknende for å selge sine viser. Visene omhandlet stort sett hans eget liv. Han hadde en gang i tiden jobbet på anlegg som stenhugger, men på slutten livnærte han seg av sine selvbiografiske viser, hvorav denne er den mest kjente. Arnstein Tungvåg er gjesteartist på denne sangen.
I fremmed land jeg går (Herman Hermani) Oskar Skous Forlag. I 1938 skrev Herman Hermani ”I fremmed land jeg går” eller ”Hjemlengsel” som også mange kaller den. Vi har før på Glemselen-platene brukt sanger av Hermani, og hans datter Kate Dybdahl synes det er fint at vi tar dem fram igjen. Hermani skrev over to hundre sanger og de mest kjente er vel ”Soldatens lengsel” og ”Sakte går de to i lien”.
På en sjømanns grav (Johnny Hoes/Georg Falk/n.t.: Per Johan Skjærstad) Lelend Musikförlag AB. Mange vakre sanger er skrevet om sjømenn opp gjennom tidene. Denne her er opprinnelig tysk og heter i Johnny Hoes originalversjon ”Op Een Zeemansgraf”. Sangen er godt kjent her i landet, og det finnes også en plateversjon av den på svensk med Kjell Nordvik fra begynnelsen av 1960-tallet.
Den gamle sigøyner (Anton Ello/Ernst Kondor/n.t.: Hj. Norwald Jacobsen) Kjell Koren Musikkforlag. Det er tyskeren Ernst Kondor som har skrevet den vakre melodien til ”Den gamle sigøyner” eller ”Zigeuner” som det står på et gammelt noteark. Anton Ello har skrevet teksten og i norsk språkdrakt har den fått sine ord av Hj. Norwald Jacobsen.
Solør-visa (Trad./arr.: Pete Knutsen) Oscar Merikanto har skrevet melodien på denne vakre visa som de fleste kanskje kjenner bedre under
tittelen ”Der björkorna susar”. En mann fra Brandval i Solør gjorde sin egen versjon av sangen og hyllet sitt eget folke slag i Solør med den. ”Solungene” er et praktfullt folkeslag som viser åpenhet og varme. Rita er jo fra Kirkenær i Solør, og hun har lenge ønsket å bruke visa. Her kommer den.
Jeg venter og jeg drømmer (Gunnar Tureson/Dan Andersson) Elkan & Schildknech I 1915 skrev Dan Andersson visa ”Jag ventar ved min mila”. Han hentet svært ofte motiver fra skogsmiljø ene i Dalarnas finnskoger og jobbet selv som skogsarbeider en tid. Dan Andersson var også en anerkjent lyriker , og hans roman ”De tre hemlösa” er vel den best kjente.
Den hellige stad (Adams/n.t.: xxx) På hver eneste Frem fra Glemselen-plate har vi med kristne sanger, og denne gang er det ”Hvem har skapt alle blomstene” og ”Den hellige stad”. ”Den hellige stad” kommer opprinnelig fra Amerika og er skrevet av en Adams. I Norge har sangen vært kjent fra ca. 1925. Den er spilt inn flere ganger på plate og størst suksess
med den her i landet hadde vel Olav Werner på begynnelsen av 1960-tallet.
Der vannliljen blomstrer (Rietz Sandström/Sven Olof Sandberg/n.t.: Torill Nordvik Haugen) Nordiska Musikförlaget. Den svenske teksten med ”Der näckrosen blommar” har i svært mange år vært godt kjent her i landet, og det er en rekke artister som har gjort den på plate. Torill Nordvik Haugens norske tekst gir sangen en fin stemning, og folk jeg har pratet med i grensestrøkene i Finnskogen mot Värmland mener at den ihvertfall må være
fra 1930-tallet.
Sulisvise (Trad./arr.: Pete Knutsen) Rallarvisene er forlengst akseptert som en del av skillingsvisepoesien. Enkelt og rett fram beskriver den mye om en kulturform som ble til på anleggene i den tid industrialiseringen var ny, og bokstavelig talt sprengte berg og gamle livsmønstre. Denne visen er skrevet i 1897 av en som jobbet ved Sulitjelma Gruber.
En pike vandret uti en have (Trad./arr.: Pete Knutsen) Magnus Samuelsen fra Stavanger kan vi takke for at de gamle sjømannsvisene har overlevd. Han har gjort en fremragende innsats for å få samlet dem, og han har også sunget dem inn på plate. Spesielt vil vi fremheve LP-platen ”Vi går ombord”. Denne visa har sitt opphav på Sørlandskysten, nærmere bestemt Arendal, hvorden ble laget i 1895.

Per Johan Skjærstad

1. Elselill 2:17

2. Hvem har skapt alle blomstene 2:02

3. Den blindes sang 3:32

4. I fremmed land jeg går 2:37

5. På en sjømanns grav 2:46

6. Den gamle sigøyner 5:38

7. Solør-visa 4:02

8. Jeg venter og jeg drømmer 2:27

9. Den hellige stad 4:17

10. Der vannliljen blomstrer 2:54

11. Sulisvise 2:44

12. En pike vandret uti en have 2:41


Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Arrangementer: Pete Knutsen
Produsent: Johnny Sareussen
Teknikere: Tore Tambs Lyche og Inge Holst Jacobsen
Studio: Rosenborg Studios, juni 1983
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold
Musikere: Tor Andreassen - trommer og perkusjon, Terje Methi - bass, Pete Knutsen - keyboards, gitar, banjo og mandolin, Ivan Hauge - fiolinsolo på ”Den gamle sigøyner”, Sigmund Groven - munnspill på ”Solørvisa”,
Elin og Linda Kristoffersen - kor på ”Hvem har skapt alle blomstene”.
Kor: Shari Gerber Nilsen, Bjørn Nordvang, Johnny Sareussen.
Gjest: Arnstein Tungvåg.

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  Un i v e r s a l  Mu s i c  A S

P T a l e n t  M u s i c  O r g a n i s a t i o n  A S 1983
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  A S 2004

Elselill (Trad./arr.: Pete Knutsen) I TV-programmet ”Husker du?” var denne sangen framført to ganger etter sterke ønsker fra seerne. Sangen er kjent over det ganske land, men å finne noe opphav til den har vist seg umulig.
Hvem har skapt alle blomstene (Trad./arr.: Pete Knutsen) Kommandør i Frelsesarmeen, Håkon Dahlstrøm, ekspert på gamle, kristne sanger fortalte meg at denne barnesangen er fra 30-tallet, og er kjent i alle nordiske land. Frelsesarmeen har vært flinke til å bruke sangen på Søndagsskolen.
Den blindes sang (Trad./arr.: Pete Knutsen) Ole Olsen het en mann som reiste mye rundt på markeder og liknende for å selge sine viser. Visene omhandlet stort sett hans eget liv. Han hadde en gang i tiden jobbet på anlegg som stenhugger, men på slutten livnærte han seg av sine selvbiografiske viser, hvorav denne er den mest kjente. Arnstein Tungvåg er gjesteartist på denne sangen.
I fremmed land jeg går (Herman Hermani) Oskar Skous Forlag. I 1938 skrev Herman Hermani ”I fremmed land jeg går” eller ”Hjemlengsel” som også mange kaller den. Vi har før på Glemselen-platene brukt sanger av Hermani, og hans datter Kate Dybdahl synes det er fint at vi tar dem fram igjen. Hermani skrev over to hundre sanger og de mest kjente er vel ”Soldatens lengsel” og ”Sakte går de to i lien”.
På en sjømanns grav (Johnny Hoes/Georg Falk/n.t.: Per Johan Skjærstad) Lelend Musikförlag AB. Mange vakre sanger er skrevet om sjømenn opp gjennom tidene. Denne her er opprinnelig tysk og heter i Johnny Hoes originalversjon ”Op Een Zeemansgraf”. Sangen er godt kjent her i landet, og det finnes også en plateversjon av den på svensk med Kjell Nordvik fra begynnelsen av 1960-tallet.
Den gamle sigøyner (Anton Ello/Ernst Kondor/n.t.: Hj. Norwald Jacobsen) Kjell Koren Musikkforlag. Det er tyskeren Ernst Kondor som har skrevet den vakre melodien til ”Den gamle sigøyner” eller ”Zigeuner” som det står på et gammelt noteark. Anton Ello har skrevet teksten og i norsk språkdrakt har den fått sine ord av Hj. Norwald Jacobsen.
Solør-visa (Trad./arr.: Pete Knutsen) Oscar Merikanto har skrevet melodien på denne vakre visa som de fleste kanskje kjenner bedre under
tittelen ”Der björkorna susar”. En mann fra Brandval i Solør gjorde sin egen versjon av sangen og hyllet sitt eget folke slag i Solør med den. ”Solungene” er et praktfullt folkeslag som viser åpenhet og varme. Rita er jo fra Kirkenær i Solør, og hun har lenge ønsket å bruke visa. Her kommer den.
Jeg venter og jeg drømmer (Gunnar Tureson/Dan Andersson) Elkan & Schildknech I 1915 skrev Dan Andersson visa ”Jag ventar ved min mila”. Han hentet svært ofte motiver fra skogsmiljø ene i Dalarnas finnskoger og jobbet selv som skogsarbeider en tid. Dan Andersson var også en anerkjent lyriker , og hans roman ”De tre hemlösa” er vel den best kjente.
Den hellige stad (Adams/n.t.: xxx) På hver eneste Frem fra Glemselen-plate har vi med kristne sanger, og denne gang er det ”Hvem har skapt alle blomstene” og ”Den hellige stad”. ”Den hellige stad” kommer opprinnelig fra Amerika og er skrevet av en Adams. I Norge har sangen vært kjent fra ca. 1925. Den er spilt inn flere ganger på plate og størst suksess
med den her i landet hadde vel Olav Werner på begynnelsen av 1960-tallet.
Der vannliljen blomstrer (Rietz Sandström/Sven Olof Sandberg/n.t.: Torill Nordvik Haugen) Nordiska Musikförlaget. Den svenske teksten med ”Der näckrosen blommar” har i svært mange år vært godt kjent her i landet, og det er en rekke artister som har gjort den på plate. Torill Nordvik Haugens norske tekst gir sangen en fin stemning, og folk jeg har pratet med i grensestrøkene i Finnskogen mot Värmland mener at den ihvertfall må være
fra 1930-tallet.
Sulisvise (Trad./arr.: Pete Knutsen) Rallarvisene er forlengst akseptert som en del av skillingsvisepoesien. Enkelt og rett fram beskriver den mye om en kulturform som ble til på anleggene i den tid industrialiseringen var ny, og bokstavelig talt sprengte berg og gamle livsmønstre. Denne visen er skrevet i 1897 av en som jobbet ved Sulitjelma Gruber.
En pike vandret uti en have (Trad./arr.: Pete Knutsen) Magnus Samuelsen fra Stavanger kan vi takke for at de gamle sjømannsvisene har overlevd. Han har gjort en fremragende innsats for å få samlet dem, og han har også sunget dem inn på plate. Spesielt vil vi fremheve LP-platen ”Vi går ombord”. Denne visa har sitt opphav på Sørlandskysten, nærmere bestemt Arendal, hvorden ble laget i 1895.

Per Johan Skjærstad